Kap 5.

DE FLYGENDE TALLERKENENE OG POLITIKKEN.

Helst ville jeg ha unngått statistikk om nå bare ikke Pentagon hadde vist at man ved hjelp av en håndfull fakta og tall kan forvrenge saker og ting etter eget mønster og således bevise at det hele dreier seg om flekker, ballonger, meteorer, spindelvev, sansebedrag eller hva som helst annet. Dette får unnskylde at jeg systematisk har regnet opp så mange meldinger om flygende tallerkener.

Jeg håper det ikke blir nødvendig å sette opp flere lister for å overbevise publikum. Nå må det vel være klart for alle, unntatt Harvard-observatoriet, at flygende tallerkener er virkelige og at bare et fåtall av dem lar seg forklare med det vesle nyttige ordet <naturfenomen>. Likevel kan det være interessant å se nærmere på hvorfor tvilen har så godt tak på folk trass i all statistikk.

 

Sett nå at De ble valgt til overhode for en veststat og holdt embetet med støtte av en ikke altfor stor majoritet. Skal tro om De ikke da ville tenkt Dem både vel og lenge om før De hadde ytret noe sa overraskende som at De trodde på flygende tallerkener og deres kosmologiske natur? Selv om De hadde vært øyevitne til at en av dem landet og tilmed hadde snakket med folk fra andre verdener, ville De ventelig helst hå tidd stille om det. Tenk om den engelske statsministeren eller presidenten i De forente stater ville gi seg til å berette om sine møter med rom-mennesker! Selv om det var den rene sannhet og helt vitnefast, ville vedkommende embetsmenn og partiene deres ventelig ikke få beholde makten lenge. Velgerne ville nok bli både interesserte og betatte, ja noen ville sågar kanskje bli henrykte, men de ville sikkert også bli sjokkerte. De ønsker å bli regjerte av pålitelige og nøkterne menn. De venter seg at regjeringene deres skal være like stø og respektable som noen bank eller forsikringsselskap. Så hvis De var et statsoverhode og visste alt om flygende tallerkener, kan det godt være at De ikke ville risikere jobben Deres ved å si noe om det før De var nødt til det.

Der fins mengdevis av saker og ting regjeringene ikke nevner noe om til folket. Stundom går de lovlig langt med hemmelighetskremmeriet sitt. Når det er slik blant de frie nasjonene, hvor mye mer er det da ikke i slavestatene. Hersket De over en slik stat og en dag fikk greie på at det fantes større guder under himmelen enn de fæle figurene som propagandaplakatene gjengir, gjorde De sikkert alt hva de bare kunne for at folket ikke skulle få vite det. For en stor fisk i en liten dam kan bare forbli stor så lenge alle småfiskene ikke vet noe om kjempeskilpadder og hvaler. Om det ankom ubeleilig en kjempefisk fra de store vannene hinsides, ville De med en gang bli redusert til naturlig størrelse. Når slavene så ikke var skremt av Dem lenger, ville de ventelig le først og siden ville de gjøre noe De ville finne mindre behagelig. Så det ville nok være best for Dem å holde fast på at flygende tallerkener ikke er noe annet enn <et ledd i den vestlige verdens krigshissing". Men hva da med vitenskapsmennene?

Det finnes jo massevis av dem, og jeg har snakket med noen som mener at vi har liten grunn til å tro at mennesket på den vesle planeten Tellus er den høyeste livsform i universet. En virkelig vitenskapsmann er som regel filosof nok til å tro at liv ikke bare er utslag av et tilfeldig lune hos naturen over et begrenset område, men at det er spredt over hele kosmos som følge av en universell utvikling.

Det er ikke den filosofiske vitenskapsmannen som finner det motbydelig å tenke på et vesen større og klokere enn han selv. Det er den lille tekniker-vitenskapsmannen, som ikke tror på noen gud fordi han ikke kan måle temperaturen eller lese av spekteret hans, den mannen er det som nekter å godta at noen kan være utviklet nok til å kunne reise gjennom rommet. Da måtte han jo vite langt mer enn vi gjør, ja kanskje ha en helt annen slags vitenskap enn vi har! Han kunne kanskje komme til å motbevise de godtatte teoriene våre, kullkaste yndlingsbegrepene og styrte de personlige avgudene våre i støvet. Et slikt vesen ville blitt hilst like varmt velkommen av teknikerlauget som Emstein ville ha blitt av pre-kopernikianerne i Middelalderen. Vesenet må derfor ikke eksistere. Det ville være uutholdelig å ha en rommann som kom til astrofysikerne og sa at de hadde tatt feil med hensyn til lysårene sine, at målene deres var konfuse og at forholdene på andre planeter var ganske forskjellige fra dem de hadde forkynt så stolt på grunn-lag av observasjoner de hadde gjort med unøyaktige og upålitelige instrumenter! Nei, der må for alt i verden ikke finnes noen rom-menn unntatt i tegneseriene, og de flygende tallerknene må man gjøre kort prosess med!

Politikerne har gyldig grunn for sin skepsis. Det er deres plikt som folkets ledere ikke å komme med noen forstyrrende meldinger før de blir nødt til det. Men den vesle tekniker-vitenskapsmannen, passelig halvutdannet i kjemi og fysikk, har ikke noen slik unnskyldning ågjemme seg bak. Han burde frafalle ethvert krav på å bli kalt <vitenskapsmann>, en tittel som forutsetter at bæreren er <en som tenker> og <en som vet>. Teknikeren gjør ingen av delene.