andre kontaktsaker

nærkontakter ved Nävsjön

ufo sv 2014 spes.obs.
 

 

UTDRAG fra tidsskriftet ’UFO’ 3-2016

Sogn og fjordane 1973; kjempespor på bunnen av Sognefjorden...


"Min far fortalte meg at det umiddelbart slo ham som svært skremmende, da det gikk opp for ham at det ikke fantes noen kjente maskiner eller kjøretøy som var i nærheten av denne størrelsen på disse sporene, og som kunne bevege seg under vann på denne måten. Og etter å ha vært marinejeger i mer enn 6 år var han ekstremt godt trent i å observere og identifisere fartøyer av alle slag og andre «fenomener» fra et undersjøisk perspektiv....
 



"Men disse sporene var mer enn 10 meter brede, og mellomrommet mellom sporene var konstant på ca. 10-20 meter. Det så ut som en gigantisk «caterpillar» eller bulldoser-«ting» hadde krabbet frem på bunnen av fjorden..."

 ”Tid1igere i år fikk Rapportsentralen kontakt med en viktig informant. Vedkommende hadde en spesiell historie å fortelle under løfte om å være anonym. Jeg oppfordret informanten ti1 å skrive inn en rapport ti1 oss, noe som gjort. Dette er en svært interessant sak som jeg gleder meg ti1 å etterforske videre.

 «Min far var norsk marinejeger og spesialist på dypvannsdykking fra ca. 1968, for han ble ”headhuntet” for ekstrem dykking under etableringen av oljefeltene i Nordsjøen (mellom England og Norge) rundt 1974. Gjennom min barndom har jeg blitt fortalt historier om hva han og hans kolleger gjorde under min fars militære karriere. Da jeg ble eldre (jeg er nå 40 år) begynte jeg å få en følelse av at det var ting min far opplevde som var langt fra det normale. Og i mange år fortsatte jeg å be om flere detaljer i denne historien uten at det framkom noe ”unormalt” eller interessant.

Etter som min far bre eldre, tror jeg fristen utløp for å holde militær informasjon hemmelig (det er bare min antakelse).

Og plutselig en dag for ca. 5 år siden, mens vi slappet av i hagen hans, fortalte han meg en historie jeg aldri hadde forventet å høre.

I 1973 ble han stasjonert på Kyst forsvarets (sic) base Haakonsvern i Bergen. [Antakeligvis er det her snakk om Sjøforsvaret, red.anm.) En dag ble han og en annen i all hast hentet med helikopter til en av de store fjordene i Sogn og Fjordane. [Ikke nærmere spesifisert i historien, red.anm.) Der, midt i fjorden, ventet flere marinefartøy, gruppert som om de søkte etter noe.

Disse fjordene er utrolig lange og dype. Så umiddelbart slo det min far at det var et unormalt sted for et oppdrag. Spesielt siden Sjøforsvaret har en veldig god oversikt over hva som går inn og ut av disse fjordene. Og trening var ikke vanlig i det som er stort sett var et cruisebåt- og turist-territorium, og som ikke inneholder kjente militære installasjoner.

Om bord på et av marinefartøyene, ble min far og en annen dypdykker han ikke kjente, utstyrt med dykkerdrakter og satt i helium/ oksygen (såkalt heliox) atmosfære. Et tegn på at de ikke bare kom til å dykke i overflaten, men at noe mer alvorlig var på gang. De fikk også utdelt militært undervanns-kamerautstyr.! Deres instruksjoner var å dokumentere og observere, deretter rapportere om eventuelle funn. De ble senket ned til en dybde på mellom 80 og 120 meter, og det ble snart veldig tydelig hva de var der for å dokumentere.  De fant dype spor på havbunnen. Akkurat som spor fra en slags belteenhet, som en bulldoser eller en tanks eller andre lignende belte - kjøretøy. Men disse sporene var mer enn 10 meter brede, og mellomrommet mellom sporene var konstant på ca. 10-20 meter. Det så ut som en gigantisk «caterpillar» eller bulldos­er-«ting» hadde krabbet frem på bunnen av fjorden.

Min far fortalte meg at det umiddelbart slo ham som svært skremmende, da det gikk opp for ham at det ikke fantes noen kjente maskiner eller kjøretøy som var i nærheten av denne størrelsen på disse sporene, og som kunne bevege seg under vann på denne måten. Og etter å ha vært marinejeger i mer enn 6 år var han ekstremt godt trent i å observere og identifisere fartøyer av alle slag og andre «fenomener» fra et undersjøisk perspektiv. Så jeg stoler 100% på hans observasjoner på dette punktet, og det gjorde tydeligvis Forsvaret også!

 De fulgte sporene i lang avst./tid før sporene plutselig stoppet brått. Og dette forvirret dem, fordi det så ut som «objektet» bare hadde blitt loftet rett opp fra havbunnen. Det var heller ingen spor lenger ut i fjorden.

De ble til slut t hentet opp til overflaten for å debriefes. Og kort tid etter ble min far fraktet vekk fra gruppen med skip og returnerte til basen i Bergen uten noen forklaring på opprinnelsen til sporene eller hensikten med oppdraget. Noe som slo ham som svært unormalt sammenlignet med hans vanlige oppdrag. Og han har heller aldri hørt noe som helst om det te oppdraget senere. Kort tid etter ble han «headhuntet» til off­shore oljeindustrien, og gikk ut av Forsvaret.

Det har senere slått meg at jeg tror den plutselige «head­huntingen" til oljebransjen var en form for «omdirigering" av oppmerksomheten bort fra dette og kanskje andre oppdrag han ikke ville fortelle meg om. Men med hans egne ord forklarte han det han så som noe helt fremmed for vår teknologiske evne, både nå og da.

 Min konklusion, etter å ha levd med denne personen i hele mitt liv, er at han er en av de mest troverdige vitner man overhodet kan forestilte seg. Det kan ikke herske tvil om hans integritet som fagmilitær og senere mer enn 20 år som spesialist på offshore dypdykking (også brukt som sakkyndig i flere rettssaker).

Jeg må virkelig si at jeg ikke tviler på hans ord og hukommelse angående dette. Jeg har min fulle tillit til denne mannen, noe også Forsvaret, den norske regjeringen, store oljeselskaper og frimurere har hatt. Det må også sies at min far aldri har vist noen interesse for USO eller UFO-fenomener og teorier. Og jeg kan ikke huske en eneste gang i hele mitt liv at han har nevnt slike ting, bortsett fra denne ene gangen!

(slutt utdrag)

 Tilrettelagt for bladet UFO av Kenneth Jakobsen og Mentz Kaarbo

 

 

flere ufo-relaterte historier | mer    | Mosjøen 20. august 1954:Møte med en fremmed  | Mexico-kontakt i -53